E-sport som skolefag

E-sport er en samlebetegnelse og står for elektronisk sport. Dette kan i dag anses som en egen form for idrett, og det er en sterkt voksende idrett i verdenssammenheng. I 2018 var det beregnet at hele 145 millioner mennesker deltok i e-sport. Ut fra disse tallene, kan det være på sin plass at også norsk skole tar dette på alvor, og inkluderer e-sport som skolefag. Idretten har veldig mange tilhengere blant ungdom, og den er ofte forbundet med unge gutter som ikke gjør annet enn å game dag og natt. Skolen og samfunnet har nå begynt å ta gruppen mer seriøst og ser idretten, presisjonen, fokuseringen og hvor mye som kreves av den enkelte spiller for å kunne hevde seg i en konkurranse. Nylig fikk en spiller jobb etter at han la til «gamer» på CV-en sin. Nå ser skolen på e-sport som toppidrett, og hindrer samtidig flere i å droppe ut av skolen. Gaming og fotball likestilles nå som idrett, og de elevene som ønsker seg en karriere innen e-sport, har nå fått ekstra drahjelp på veien dit.

Organisering av e-sport i skolen

Stadig flere videregående skoler tilbyr e-sport som fag. E-sport blir sett på som en toppidrett på idrettslinja. Elever som går på idrettslinja, kan dermed søke på spesialiseringen, men også elever som går på linjene, studiespesialisering og medier- og kommunikasjon kan søke seg til e-sport. E-sport vil være et programfag i VG1 og et fordypningsfag i VG2 og VG3, og innebærer fem timers undervisning i uka. Her vil elevene få karakterer, vurderinger og eksamen på lik linje som i andre fag ut fra læreplanens mål. E-sport er en tøff idrett som krever mye av deltakerne. Skal utøveren nå langt i idretten, er det viktig med flere fokusområder. Læreplanen som Utdanningsdirektoratet står bak, deler faget inn i tre hovedkategorier, nemlig treningsplanlegging, basistrening og ferdighetsutvikling. Som e-sportutøver må koordinasjon, presisjon, konsentrasjon, reaksjon og mye mer øves og trenes opp. Fysisk trening, ernæring og restitusjon er også viktig for å kunne yte best mulig i konkurranser. Sverige og Tyskland har lengre erfaring med skolefaget enn Norge. Der er yoga en del av den fysiske treningen, samt tøyeøvelser for å trene spilleren i å sitte lenge stille foran PC-en.

  • E-sport som toppidrett
  • Fem-timersfag med vurdering
  • Treningsplanlegging, basistrening og ferdighetsutvikling
  • Fysisk trening og ernæring

Å undervise i faget vil kreve en bred kunnskap innen gaming. Spillene det undervises i må kjennes inn og ut, og en lærer må vite hva som skal til for å bli god. Aktuelle spill vil blant annet være Counter-Strike, Global Offensive og League of Legends. Skolene selv har uttalt at de ønsker å rekruttere lærere i e-sportmiljøet, eller hente inn lærere fra utlandet eller benytte Skype. Lærerne i faget skal vurdere elevene gjennom året, og se på utviklingen til den enkelte i spillene. Det vil bli undervist i ulike spill, og klassen skal delta i turneringer og konkurranser som en del av kompetansemålene. Det vil trolig være aktuelt med skolelag innen de forskjellige spillene. Opplæringen skal gi glede, utfordringer, spenning, mestring og utvikle selvtillit til den enkelte. Faget skal også være sosialt, fornuftig og utviklende for eleven. Mange elever ønsker en framtid som profesjonelle gamere, men det er foreløpig ikke vanlig i norsk sammenheng. Likevel vant en norsk sekstenåring for kun uker siden en internasjonal e-konkurranse i Fortnite, noe som innebar mange millioner i premie. E-sport ser ut til å være en idrett for framtiden, gjerne også i stadig større grad for skolen.

  • Gaming-lærere
  • Populære spill som Counter-Strike, Global Offensive og League of Legends
  • Turninger, konkurranser og skolelag
  • Karriere som gamer

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *